Dere som leser bloggen min har nok fått med seg at jeg har to katter som jeg er veldig glad i, det morsome med dem er at de er så ulike. Så viss du ikke ønsker å lese om kattene mine, så sees vi ved neste innlegg;)
Mie fikk jeg når hun var ganske så lita, tror hun var 11-13 uker gammel bare, kjære tid, men viss ikke jeg hadde tatt hun til meg hadde noen andre, så hadde det ikke vært for det så syntes jeg at hun burde ha vært hos moren sin noen uker til. Jeg husker godt de første nettene vi hadde hun, soveromsdøra stod åpen, men hun gikk rundt og mjauet og jeg var oppe mange ganger i løpet av natta, og jeg husker Erik stønna over at jeg alltid måtte se til hun. Hun blei fort glad i senga, (noe Erik ikke var like glad for, men det gikk fint etterhvert) og hun skulle alltid ligge inn under håret mitt og leke. Derfor blei det lite nattesøvn, så hun måtte sove litt utenfor soverommet en periode, men så seinere kom hun inn igjen, og da parkerte hun under dyna mi.
Mie er en veldig sær katt på sin måte, og hun blei absolutt enda særere (sjalusi) når Melis flytta inn. Med sær mener jeg at hun vi kun ha kos når det passer for hun, og det er og har aldri vært noe særlig interessert i, bare når hun kan krype under dynen min og sove inntil magen min. Ja jeg veit mange ikke liker dyr på soveromet og alt det der, men jeg har alltid likt dyr, mine er jo inne så slipper den jorden i senga. Men da Melis kom og fikk det for godt å pisse, ja pisse (!) på dyna mi, da blei det kroken på døra for begge kattene, noe Mie likte svært dårlig. Etter de blei sterilisert har det gått fint heldigvis, men døra er aldri oppe uten at vi er i nærheten.
Ellers er Mie, som meg, et jævla matvrak, og ja jeg kan nok ta på meg litt av skylden for at hun tigger, for hun tigger nemmelig kun på meg nesten.. Men nå er det jo jeg som gir mat og godbiter også da! Fra hun var liten av har hun lært sitt, haha, hun er søt da, så hun satt før hun fikk matskålen og godisbiter, men når Meliss kom i hus blei det litt vanskelig å fortsett med det.
Det er mye godt jeg kan skrive om denne katten, og jeg elsker å ligge på senga og klappe hun, jeg kødder ikke, hun sikler jo nesten, sånn koser hun seg. Også må jeg bare si at hun er ganske så leken, men hun er litt mer pysete enn Meliss, men hun kommer seg, hun pleier å se på Melis som klatrer rett opp / hopper over alt her i leiligheten, mens hun selv står og ser på. Litt etterpå prøver hun seg selv, men ofte har hun ikke like spenst så hun faller ned, eller trekker seg i det hun skal klore seg fast. Ja, jeg skal ikke plange dere mer med denne skjønnheten.
Melis kom fra en familie som måtte gi henne fra seg fordi de hadde fått en ny hund som hun ikke likte, og den likte ikke hun. Så derfor fikk vi overta henne. Da vi hentet henne i Ulefoss mjauet hun hele veien og jeg tenkte å stakkars liten, hun blir sikkert glad for å komme til oss hvor vi bare har ei snill (og små sær) katt. Også håper jeg Mie ikke banker hun, at de går overrens. Som dere kanskje skjønner så var jeg bekymret for hvordan dette skulle gå, og det var aldri i min tankegang at Mie kunne bli den underdannige, hun var jo så tøff og gal. Og jeg, ja jeg var så forberedt, så jeg sa til Erik at dette kom sikkert til å gå bra, viss ikke så måtte de bare få ordne opp på egenhånd. Ja.. Når jeg kom hjem tok meg med Melis inn på senga, åpnet buret og tenkte hun kunne få en rolig start å gå ut og sånt selv. Mie kommer galoperende og lurer på hva jeg driver med, spretter opp i senga og der, ja der kommer Meliss ut, fresende, skyter rygg og ser ganske tøff ut.
Hun som virka så søt og uskyldig viste seg snart å være ganske så tøff i trynet. Hun reiste seg flere ganger på bakbeina og stod hevet over Mie og bare så ned på henne. Hun spankulerte rundt og la seg på Mie sine faste steder og bare så utover. Mie holdt avstand og ventet på at Melis skulle komme til seg, og etter tok dager med fresing og tilpassing var Mie på topp igjen. Og gjett hvem som første natta var sønderknust og hyl grein over den nye slemme katten.. Det var ikke Erik for å si det sånn.. Jeg vekte han midt på natta og var så redd for Mie, selv om jeg viste at det kom til å ordne seg.
Melis viste seg å være en oversosial katt (ved sidna Mie) hun stuper i fange vårt uansett hvor vi er, kaster seg rundt på magen og skal ha kos. Om morgenen, eller uansett når jeg sitter ved kjøkkenbordet hopper hun i fanget og legger seg til rette og sovner nesten. Hun er også veldig leken og aktiv, hun spretter rundt og leker sammen med Mie.
Ellers kan jeg nevne at det er ca 3.5 måneder i mellom de, og her kommer et lite bildeboom av skjønnhetene mine.
-3.jpg)
